Konferansens tema: Risiko

Kirken i Norge og Europa står ved inngangen til et nytt tiår, og man kan se konturene av en form for frykt:
Frykt for å bli misforstått, frykt for å bli satt i bås, frykt for å miste ansikt og omdømme, frykt for å gjøre feil eller si noe feil, frykt for å bli kritisert.

Dette er noe som setter vår frimodighet på prøve, og det berører oss alle uansett hvor vi er i livet.

I menneskelige øyne kan det se ut som løsningen er å bli mer anonym. Den sikreste måten å unngå problemer, blir å ikke eksponere seg og uttrykke seg. Å ikke stake ut en tydelig retning eller våge å gi noen tydelige svar. Å ikke utfordre majoritetens ånd. Å snakke lavere om evangeliet, slik at vi unngår å bli utfordret og prøvet.

Likevel kan ingen åndelige makter forandre på kraften i evangeliet og i Jesu oppstandelse, men de kan forsøke å legge et press på vår frimodighet. Hvis vår frimodighet blir frarøvet blir også evangeliet gjemt bort, og det blir et privilegium kun forbeholdt de interne.

Vi tror imidlertid dette er en sesong for kirken å være mer frimodig enn noensinne!

 

Selvsagt med en grenseløs kjærlighet, med visdom, med kloke strategier, med lyttende ører – men også med en frimodighet som er evangeliet verdig.

 

Denne frimodigheten innebærer en risiko! Ingen tro uten en dose RISIKO. Ingen frimodighet uten litt RISIKO. Ingen visjon uten RISIKO.

 

Dette er tiden for å la troen på det å vise en retning, veie tyngre enn frykten for å bli misforstått.

Dette er tiden for å la frimodighet omkring det Gud har lagt i hjertet, veie tyngre enn frykten for hva vi kan få i fanget.

Europa behøver en generasjon av modige og sunne risikotakere som tror på det Gud har betrodd oss.